Mamma jeg savner deg så veldig. I dag er det 33 år siden sist vi møttes, men det føles som i går. Å vokse opp uten deg har jammen ikke vært lett selv om pappa har gjort en bra jobb. Pappa snakker ofte om deg og omtaler deg som en engel. Det var og er du. Tror ingen har hatt en bedre mamma enn meg den tiden du var her. Det finnes ikke et menneske som hadde noe vondt å si om deg. Eksepsjonell og enestående er ord folk har brukt om deg for å beskrive for meg hva de synes om deg.
Du tok med meg og Titti til utallige turer til Sognsvann og smurte herlige piknikkurver da vi var på båttur. Jeg husker enda hvordan du dro meg rundt på 3-hjulsykkelen min i Oslos gater og at du bar dukkevogna mi ned 5 etasjer så jeg skulle få leke med den. Omsorgsfull og varm mot alle. Du hadde alltid noen kroner eller en matpakke med til "byens løse fugler" og jeg husker alle som hilste deg ved å løfte på hatten eller gjøre honnør da de møtte deg på gata. Det virket som om du kjente alle.
Nå er du den sterkeste stjernen som lyser på himmelen og du vil aldri bli glemt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Takk for hyggelig kommentar! :-)